En melding til mine venner og kamerater fra Tamarod-kampanjen

Hvis jeg hadde hatet deg, ville jeg ikke ha skrevet disse kommentarene til deg om kampanjen din. Jeg vet hvor omfattende din patriotisme er og hvor lojal du er til revolusjonen. Vi håper at du vil ta imot kommentarene mine med åpne hjerter og vurdere dem fra en bror som ønsker det beste for landet, men med en annen visjon enn din, vel vitende om at vårt mål er ett, nemlig vårt elskede Egypts beste.
Min visjon kan være feil, og du har rett, så jeg presenterer mitt synspunkt på kampanjen din for deg, i håp om at visjonen vår vil bli integrert sammen, og at vi vil komme opp med de riktige løsningene for krisen vår. Jeg håper at du vil akseptere kommentarene mine, som er:

1- Dessverre lærte vi ikke av historien. Vi styrtet Mubarak og lot militærrådet styre. Skal vi gjenta den samme feilen og forvente at militærrådet skal styre oss på samme måte, selv om noen er annerledes?
2- Det er mange gjenværende medlemmer som støtter Tamarod-kampanjen og fortsetter med den, fordi de er sikre på at det forrige regimet vil komme tilbake i en annen form.
3 – Det er ulogisk at kampanjen har som mål å avsette Morsi og utnevne et sivilt presidentråd. Hvem er medlemmene av dette rådet? Hvilke politiske krefter var enige om det? Jeg tror ideen om et sivilt presidentråd var en av løsningene for to år siden fordi vi allerede var i en overgangsperiode. Denne løsningen er imidlertid ulogisk nå fordi folket ikke er forberedt på å tåle en ny overgangsperiode.
4- Det er ulogisk at kampanjens mål er å avholde tidlige presidentvalg. Hvem skal overvåke og utlyse disse valgene? Er det president Morsi? Det er usannsynlig at han ville utlyse tidlige valg, vel vitende om at disse valgene er en dødsattest for Det muslimske brorskapet. Hvis Tamarod-kampanjens mål var å styrte Morsi og få militærrådet til å ta over etter ham, og deretter utlyse presidentvalg, ville dette bli ansett som en drøm, fordi militærrådets tilbakekomst til makten betyr at det vil forbli ved makten i minst tjue år, og denne gangen vil det være med folkelig støtte, fordi vanlige borgere er lei av revolusjonen. I dette tilfellet vil Tahrir-plassens revolusjonære være i mindretall, og revolusjonen vil mislykkes.
5- Det finnes revolusjonære som ønsker å fjerne Morsi fra presidentskapet med alle mulige midler som følge av sin følelse av svik fra Det muslimske brorskapet og sitt ønske om hevn mot gruppen, noe som får dem til å ta uplanlagte og dårlig gjennomtenkte skritt uten å vite konsekvensene. Dessverre utnytter restene av det tidligere regimet dette hevnlysten og retter det mot sine egne mål om å komme tilbake til makten igjen.


løsningen
1. Kampanjen bør ha et klart mål, som er å styrte Morsi, med maktovertakelse fra en figur som de politiske kreftene er enige om og en som representerer revolusjonen, slik at vi ikke gir militærrådet en mulighet til å styre oss igjen og revolusjonen mislykkes.
2- Hvis de politiske kreftene ikke blir enige nå om en figur som skal overta makten etter Morsi, er det da logisk at de blir enige om denne figuren under restene av regimet eller militærrådet etter Morsi?! Dette er usannsynlig og bare innbilt. Enten bli enige nå, eller vent i tre år til dere blir enige under neste presidentvalg.
3- Personlig er det ulogisk for meg å gjøre opprør for å få militærrådet tilbake, etter at jeg tidligere har gjort opprør, inntil regjeringen er overlevert til en valgt president. Ellers går jeg rundt i ring med mindre det finnes et alternativ som de politiske kreftene er enige om.

Etter disse notatene ville jeg ikke ha gitt vennene mine råd, som jeg vet er svært patriotiske, og Gud vet hvor mye jeg elsker dem. Hvis det ikke var for min kjærlighet til dem, ville jeg ikke ha gitt dem råd og risikert fremtiden min for å kunne gi dem råd.

Jeg fraråder dem ikke, men jeg veileder dem på rett vei fra mitt ydmyke synspunkt. Årsaken til at revolusjonen vår har mislyktes så langt er mangelen på planlegging. Jeg vet med sikkerhet at det finnes revolusjonære i Tahrir som har de samme fryktene som meg for kampanjen, men de ønsker ikke å uttrykke sin frykt av frykt for å bli beskyldt for å forråde revolusjonen, for å være underdanige og illojale. Jeg er imidlertid ikke typen som ser en feil og tier om den av frykt for å bli beskyldt for forræderi, og dagene vil bevise at mitt synspunkt er riktig.


Major Tamer Badr