Dette er tolkningen av drømmen min om å forhindre at boken ble trykket og gitt bort som veldedighet.

De to visjonene som fortalte meg om Al-Azhars avvisning av boken «De forventede brevene» og donasjonen av boken har gått i oppfyllelse.

Jeg publiserte ikke den første visjonen i sin helhet den gangen, ettersom jeg ikke nevnte i den at jeg så at jeg publiserte boken i PDF etter at Al-Azhar avviste boken min.

Den første visjonen, som var en eksplisitt visjon om Al-Azhars avvisning av boken min, De forventede brevene, var 22. februar 2020.
Mens jeg skrollet gjennom Facebook-sider på mobiltelefonen min, stoppet jeg ved et videoklipp fra Omar Adeebs program, der han viste et bilde av omslaget til boken min. Han kritiserte det og fortalte seerne at ikke alle som skriver en bok burde leses. Dette var en veldig kort nyhetsartikkel han hadde vist på programmet sitt, så jeg dro til min kone, Nahal, på rommet til døtrene mine, Judy og Maryam, for å få henne til å se dette klippet.
Scenen tok meg med til det islamske forskningskomplekset tilknyttet Al-Azhar, hvor den ansatte informerte meg om at Al-Azhar hadde avvist boken min (De ventede budskapene) og ba meg om å slutte å trykke den, samt ga meg et papir jeg skulle signere for å få informasjon. Jeg ble opprørt og skrev på dette papiret (Byrden til den som fornekter Mahdien, vil hvile på dine skuldre) og publiserte boken min i PDF.
Scenen tok meg med til et sted der jeg satt med en av vennene mine som leste boken min, Hani Saeed, og han begynte å trøste meg med det som hadde skjedd. Det sto en bønnevogn ved siden av meg, så jeg kjøpte noen pommes frites derfra som var plassert i en gjennomsiktig plastpose. Jeg begynte å spise pommes fritesen alene uten vennen min, ettersom jeg spiste den første posen med pommes frites i den samme plastposen som potetene, helt til jeg sluttet å spise plastposen og bare spiste pommes fritesen til jeg var mett før jeg spiste opp halvparten av den første posen. Jeg bestemte meg for å ta med resten hjem.


Det andre synet var 7. mars 2020, to dager etter utgivelsen av den andre utgaven av boken min, 5. mars 2020.
Fisken i den symboliserte boken min, og jeg ga den som veldedighet på slutten av visjonen etter at andreutgaven av boken ble utgitt.
En visjon om å selge rå fisk og deretter gi den som veldedighet 7. mars 2020
Jeg så at jeg hadde varer bestående av alle slags rå fisk som ble solgt i supermarkedet, vel vitende om at supermarkedet selger andre ting enn fisk. Så la jeg i en ny mengde rå fisk slik at den skulle selges sammen med resten av fisken jeg eier, som om supermarkedseieren var en mellommann mellom meg og kjøperen.
Så skjedde det noe jeg ikke husker så godt, relatert til boken min, «Ventebrevene». Supermarkedeieren sendte alle fiskeforsyningene mine hjem til meg, så jeg bestemte meg for å gi dem bort som veldedighet.


De to visjonene gikk i oppfyllelse 23. mars 2020, da jeg dro til det islamske forskningskomplekset og forskningsmedarbeideren informerte meg om at Al-Azhar hadde avvist boken min og forbudt trykking av den.


I samsvar med de to visjonene, og uten å nøle, meldte jeg meg frivillig til å utgi boken i PDF-format én dag etter at Al-Azhar ble avvist og uten å vente på at andreutgaven skulle bli utsolgt. Dette var 24. mars 2020.


Note
Visjonene har ingenting å gjøre med hva som står inni boken, men snarere med at jeg ber deg om å publisere eller gi bort boken, eller å presentere boken min for Al-Azhar, eller å informere meg om Al-Azhars avslag. Visjonene har ingenting å gjøre med innholdet i boken.
Visjonen som førte meg til å fullføre skrivingen og utgivelsen av boken min, De ventede brevene, var visjonen om boken og verset «Så vent, de er ventet», 17. september 2019. Den visjonen var før jeg var ferdig med å skrive boken og utgi den i midten av desember 2019.


((((((Visjonene har ingen sammenheng med bokens innhold sett fra innsiden))))