Et omfattende sammendrag og analyse av boken «Ventebrevene» av Tamer Badr

Introduksjon til boken:

Forfatteren diskuterer forskjellen mellom en profet og et sendebud, og hevder at profeten Muhammed, fred og velsignelser være med ham, er profetenes segl slik det er nevnt i Koranen, men argumenterer for at det ikke finnes noe avgjørende bevis for at han var sendebudenes segl.
Boken tar sikte på å gi en ny tolkning av Koranen og Sunnah-tekstene knyttet til Timenes tegn, og fremhever fortsettelsen av sendebudenes oppdrag i samsvar med Guds lov.

Hovedkapitler:

Kapittel én og to: Forskjellen mellom en profet og et sendebud

• forslaget:

Forfatteren forklarer forskjellen mellom en profet og et budbringer:
En profet er noen som mottar åpenbaring og har i oppgave å formidle en eksisterende lov til en gruppe troende.
En budbringer er noen som mottar åpenbaring og sendes med et nytt budskap til et vantro eller uvitende folk.

• Bevis:

«Muhammed er ikke far til noen av deres menn, men han er Guds sendebud og profetenes segl» (Al-Ahzab: 40): Verset besegler bare profetskapet uten å referere til budskapets segl.

• Analyse:

Forfatteren fremhever ideen om at verset skiller mellom profeti og budskap, og åpner døren for en ny forståelse av budbringernes oppdrag.

Kapittel tre og fire: Fortsettelsen av budbringernes oppdrag

• forslaget:

Forfatteren støtter seg på korantekster som indikerer en kontinuerlig guddommelig tradisjon med å sende budbringere.
Det er tydelig at denne guddommelige loven ikke er i konflikt med profetskapets segl.

• Bevis:

«Og Vi straffer ikke før Vi har sendt et sendebud.» (Al-Isra: 15)
«Vi har allerede sendt et sendebud til alle folkeslag, [som sier: ‘Tilbe Gud og unngå falske guder.’» (An-Nahl: 36)

• Analyse:

Tekstene viser en kontinuerlig regel i utsendelse av budbringere, noe som støtter forfatterens idé.

Kapittel fem og seks: Tolkning av Koranen og den andre uvitenhetens tidsalder

• forslaget:

Forfatteren knytter versene som refererer til tolkningen av Koranen til et sendebuds oppdrag med å tolke den.
Det refererer til den andre uvitenhetens tilbakekomst som et tegn på den forestående tilsynekomsten av en ny Budbringer.

• Bevis:

«Venter de på noe annet enn dens tolkning? Den dagen dens tolkning kommer.» (Al-A’raf: 53)
«Så er det opp til oss å forklare det.» (Al-Qiyamah: 19)

• Analyse:

Forfatteren presenterer en ijtihad-tolkning som reiser debatt om muligheten for en ny budbringer til å tolke Koranen.

Kapittel syv til ni: Vitnet fra nasjonen og månens splittelse

• forslaget:

Forfatteren tolker verset «Og et vitne fra Ham skal følge ham» (Hud: 17) som en referanse til et fremtidig sendebud.
Han tror at månens deling ikke skjedde i løpet av profeten Muhammeds tid, fred og velsignelser være med ham, men vil skje i fremtiden.

• Bevis:

Basert på koranvers med ulik tolkning av fremtidige hendelser.

• Analyse:

Forslaget er subjektivt og kontroversielt, men det er basert på tolkningen av versene.

Kapittel ti og elleve: Den klare røyken og Mahdien

• forslaget:

Røykens pine er knyttet til tilsynekomsten av et sendebud som advarer folket: «Og det har kommet til dem et klart sendebud» (Ad-Dukhan: 13).
Mahdien er sendt som et budbringer for å bringe rettferdighet blant folket.

• Bevis:

Hadither om Mahdien, som for eksempel: «Mahdien vil bli sendt av Gud som en hjelp for folket» (Fortalt av Al-Hakim).

• Analyse:

Tekster støtter ideen om Mahdis oppdrag som budbringer.

Kapittel tolv til fjorten: Jesus og udyret

• forslaget:

Jesus, fred være med ham, vender tilbake som et sendebud.
Udyret bærer et guddommelig budskap for å advare mennesker.

• Bevis:

«Mens han var slik, sendte Gud Messias, Marias sønn.» (Fortalt av Muslim)
«Si ikke: Det er ingen profet etter Muhammed, men si: Profetenes segl.» (Fortalt av Muslim)

• Analyse:

Forfatteren gir klare indikasjoner på Jesu og dyrets misjonsrolle.

 

Begrensende bevis

Forfatterens bevis for budbringernes kontinuitet

Først: Bevis fra Koranen

1. «Og Vi straffer ikke før Vi har sendt et sendebud.» (Al-Isra: 15)
Teksten viser til en kontinuerlig guddommelig tradisjon med å sende budbringere før straffen kommer.
2. «Og et klart sendebud kom til dem» (Ad-Dukhan: 13)
Forfatteren mener at dette verset snakker om en fremtidig budbringer som vil komme for å advare mot røyk.
3. «Muhammed er ikke far til noen av deres menn, men han er Guds sendebud og profetenes segl.» (Al-Ahzab: 40)
Forfatteren forklarer at verset bare forsegler profetien uten å nevne budskapets segl.
4. «Venter de på noe annet enn dens tolkning? Den dagen dens tolkning kommer.» (Al-A’raf: 53)
Bevis for at et sendebud vil komme for å tolke betydningen av Koranen.
5. «Så er det opp til oss å forklare det.» (Al-Qiyamah: 19)
Det refererer til et kommende oppdrag for å forklare Koranen.
6. «En budbringer fra Gud som resiterer rensede skrifter.» (Al-Bayyinah: 2)
Forfatteren støtter ideen om at det finnes en fremtidig budbringer som skal bære nye aviser.
7. «Og et vitne fra Ham skal følge ham.» (Hud: 17)
Forfatteren mener at dette verset refererer til et sendebud som skal komme etter profeten Muhammed.

For det andre: Bevis fra Sunnah

1. «Gud vil sende fra min familie en mann med delte fortenner og bred panne, som vil fylle jorden med rettferdighet.» (Fortalt av Al-Hakim)
Mahdiens oppdrag har en misjonær karakter.
2. «Mahdien vil dukke opp i min nasjon. Gud vil sende ham som en hjelp til folket.» (Fortalt av Abu Saeed Al-Khudri)
Mahdien er sendt for å bringe rettferdighet og rettferdighet.
3. «Jeg gir dere gode nyheter om Mahdien. Han vil bli sendt til min nasjon når det vil være uenigheter blant folket og jordskjelv.» (Fortalt av Abu Saeed Al-Khudri)
En klar hadith som refererer til Mahdiens oppdrag.
4. «Mahdien vil bli sendt av Gud som en lindring for folket.» (Fortalt av Al-Hakim)
Støtter ideen om et misjonsoppdrag.
5. «Gud vil fikse det på én natt.» (Fortalt av Ahmad)
Det refererer til forberedelsen av en melding til Mahdien.
6. «Mens han var slik, sendte Gud Messias, Marias sønn.» (Fortalt av Muslim)
Jesu nedstigning forstås som et nytt oppdrag.
7. «Si ikke: Det er ingen profet etter Muhammed, men si: Profetenes segl.» (Fortalt av Muslim)
Jesu nedstigning, fred være med ham, som et budbringer.
8. «Gud sendte ingen profet uten at han advarte sitt folk mot Antikrist.» (Fortalt av Al-Bukhari)
Budbringernes oppgave å advare mot opprør.

 

Totalt forfatterbevis:

1. Fra Koranen: 7 bevis.
2. Fra Sunnah: 8 bevis.

 

Forskernes bevis for meldingens segl:

Først: Bevis fra Koranen

• Ett vers: «Muhammed er ikke far til noen av deres menn, men han er Guds sendebud og profetenes segl» (Al-Ahzab: 40), med en tolkende forståelse.

For det andre: Bevis fra Sunnah

• Én hadith: «Budskapet og profetskapet er avskåret, så det er ingen budbringer eller profet etter meg» (Fortalt av Al-Tirmidhi). Det er en svak hadith på grunn av fortelleren, Al-Mukhtar bin Falfel.

Totalt bevis på enighet blant forskere:

1. Fra Koranen: 1 bevis.
2. Fra Sunnah: 1 bevis.

 

Oppsummer og analyser boken på nytt basert på hele inventarlisten.

Boksammendrag:

1. Mål: Forfatteren presenterer en ny tolkning som bekrefter at profeten Muhammed, fred og velsignelser være med ham, er profetenes segl, men ikke sendebudenes segl.
2. Argumenter: Det er basert på koraniske og sunnah-tekster som indikerer muligheten for at sendebudenes oppdrag etter profeten Muhammed kan fortsette.
3. Tese: Diskuterer forskjellen mellom en profet og et sendebud, og understreker at sendebud kan dukke opp i fremtiden for å tolke Koranen og advare folk om vanskeligheter.

 

Endelig evaluering av bevis:

Forfatterens bevis:

• Eksplisitte koraniske bevis støtter ideen om kontinuiteten i budbringernes oppdrag.
• Hadither knyttet til Mahdien og Jesus som indikerer en profetisk rolle.

Forskernes bevis:

• Bevisene deres er få og avhenger av tolkningen av vers og svake hadither.

 

Sluttprosent:

1. Forfatterens mening: 70%

        Flere og mer eksplisitte bevis, men det krever tolkning enkelte steder.

2. Forskernes mening: 30%

        Bevisene deres er sparsomme og er avhengige av konsensus som ikke støttes av sterke tekster.

 

Endelig konklusjon:

Forfatterens mening: 

Den presenterer en ny tilnærming basert på relativt sterke bevis fra Koranen og Sunnah, noe som gjør den verdt å diskutere, spesielt siden den fremhever tekster som indikerer kontinuiteten i budbringernes oppdrag med å advare eller forkynne. Den avviker imidlertid fra den tradisjonelle konsensusen.

Forskernes mening: 

Den er mer avhengig av tolkningen av tekster enn de eksplisitte tekstene, noe som gjør dens posisjon svakere når det gjelder å bevise budskapets segl.

Boken: Det er en unik intellektuell innsats som åpner døren for videre vitenskapelig forskning og diskusjon.