«Det er ikke noe brudd av noe slag mellom å snakke om islam og den sivile staten, heller ikke om islam og statsborgerskap, eller om islam og menings- og trosfrihet. De som antar et brudd mellom islam og alle disse moderne ideene, forstår ikke sannheten i islam, og de leser heller ikke historien til profeten, fred og velsignelser være over ham, og hans edle følgesvenner, måtte Gud være fornøyd med dem, på en korrekt eller rettferdig måte. Det er derfor staten i islam har sine særegne kjennetegn, akkurat som styresettet i islam har sine egne grunnlag av tjeneste for Gud, rettferdighet, konsultasjon og sin forpliktelse, likhet, lydighet mot de som har autoritet, forpliktelsen til å gi råd til de som har autoritet, herskerens eller hyrdens ansvar og hans underkastelse til rettsvesenets og nasjonens tilsyn, nasjonens politiske enhet, garantien for rettigheter og plikter og frihet. Disse grunnlagene representerer kjernen i det islamske systemet og de grunnlagene som mest uttrykker dets unikhet.»

Fra boken «Gjeterens og flokkens kjennetegn» av Tamer Badr