månens splittelse
Gud den allmektige sa: «Timen er nær, og månen har delt seg (1). Og hvis de ser et tegn, vender de seg bort og sier: 'Vedvarende magi.' (2) Og de fornekter og følger sine egne lyster. Og enhver sak er [avgjort]. (3)» [Surat Al-Qamar]

Noen venner kritiserte meg fordi jeg nevnte i boken min at månen ikke delte seg i løpet av vår Mester Muhammeds (fred være med ham) tid, slik det er vanlig å tro. Jeg forventet også denne kritikken, og jeg nevnte mye bevis som beviser at månens deling ikke skjedde før, men vil skje i fremtiden, og mest sannsynlig vil det være et varseltegn før røykens pine, og sendebudet i hvis tid dette tegnet vil skje, vil bli beskyldt for å være en magiker, og han vil bli diskreditert for den faste troen vi nevnte tidligere om at vår Mester Muhammed (fred være med ham) er sendebudenes segl.

Det viktigste er at jeg erkjenner at jeg var uenig i de fleste forskeres oppfatning, ikke i de forskeres konsensus, om dette spørsmålet. Det er svært få forskere som også sa det jeg sa, inkludert for eksempel Dr. Mustafa Mahmoud i hans berømte program (Vitenskap og tro). Se denne videoen.
https://www.youtube.com/watch?v=Jlg4wa6euRs

Sheikh Al-Ghazali oppsummerer også det jeg har presentert i boken min (De ventede brevene), hvor Sheikh Al-Ghazali sa i (Veien herfra):
«...og vit at blant muslimske tenkere og tolkere av sin religion finnes det de som anser månens deling som et av tegnene på Timen, og at blant teologene finnes det de som nøler med hensyn til individuelle rapporter, slik Ibrahim al-Nazzam sa: «Månen deler seg ikke bare for Ibn Masoud», og Ibn Masoud er den som den nevnte hadithen ble fortalt fra.»
Noen vil kanskje si til meg: Hvordan kan du være så ettergivende med en autentisk hadith som denne?!
Jeg svarer: Å avvise en hadith basert på rene innfall er upassende oppførsel for en lærd. Våre tidlige imamer avviste autentiske hadither fordi de motsa sterkere logikk og overlevering, og dermed mistet de grunnlaget for sin autentisitet. Islam fortsatte med sine landemerker og søyler, ustoppelig av noe!
Jeg sa: Jeg knytter ikke fremtiden til vår religion til en enkelt hadith som gir antatt kunnskap. Jeg vil ytterligere avklare emnet ved å si:
Jeg tror på mirakler, og jeg tror at de skjer med muslimer og ikke-muslimer, rettferdige og onde. Jeg vet at årsaksloven kan styre oss mennesker, men den styrer ikke dens Skaper, den Velsignede og Opphøyde!
Da jeg leste hadithen om splittelsen, begynte jeg å tenke dypt om polyteistenes posisjon. De vendte tilbake til hjemmene og leirene sine etter at de så månen dele seg i to halvdeler på høyre og venstre side av fjellet. De sa: «Muhammed har forhekset oss.» De dro sin vei i sikkerhet og trygghet, uten straff eller bebreidelse. Jeg sa: «Hvordan kan dette være mulig?!»
I Surat Al-Anbiya forteller Gud den allmektige hemmeligheten bak polyteistenes vantro på profeten sin, og spesifiserer hva de krever av ham:
«De sa heller: «Forvirrede drømmer. Han har diktet det opp. Han er en poet. La ham gi oss et tegn, slik det ble sendt til de tidligere folkeslagene.»
Koranen forteller hvorfor forespørselen deres ikke ble besvart. Gud den allmektige sier i Surat Al-Anbiya:
«Ingen by trodde før dem som Vi ødela. Vil de da tro?»
Å fornekte Gud etter at det nødvendige miraklet har skjedd, nødvendiggjør ødeleggelsen av de som fornekter Ham. Så hvordan kan disse mekkanerne bli stående uten irettesettelse eller straff etter sin forakt for månens deling? Den hellige Koranen bekrefter denne logikken i Surat Al-Isra:
(Og ingenting hindret Oss i å sende tegnene, bortsett fra at de tidligere folkeslagene fornektet dem. Og Vi ga Thamud hunnkamelen som et synlig tegn, men de gjorde henne urett. Og Vi sender ikke tegnene utenom som en advarsel.)
Hvis det var umulig å sende vers på grunn av fornektelsen av de første, hvordan skjedde da bruddet?! Hvordan kunne det, eller noe annet, skje når Gud sier i Surat Al-Hijr:
«Og om Vi åpnet en himmelport for dem, og de fortsatte å stige opp der, ville de si: «Våre øyne er bare blendet. Vi er et folk som er påvirket av magi.»»
Så, i andre tilfeller, insisterte polyteistene på å søke overnaturlige fenomener, som i Surat Al-An’am:
Og de sverger ved Gud sine høytidelige eder at hvis et tegn kom til dem, ville de visselig tro på det. Si: «Tegnene er bare hos Gud. Og hva får deg til å forstå at når et tegn kommer til dem, vil de ikke tro på det?»
Så hvorfor fortalte han dem ikke: Månen ble kløyvd for dere før, og dere benektet det?! Kunne denne hendelsen bli etterfulgt av fullstendig stillhet?!
I en annen surah ble det sagt til de vantro da de søkte sanselige mirakler: Koranen er tilstrekkelig for dere. Den inneholder overbevisende informasjon for de som søker sannheten, slik Han sier i surah Al-Ankabut:
(Og de sier: «Hvorfor ble det ikke sendt ham noen tegn fra hans Herre?» Si: «Tegnene er bare hos Allah, og jeg er bare en klar advarer.» Er det ikke tilstrekkelig for dem at Vi har sendt ned til dere Boken som er resitert for dem? Sannelig, i dette er det en nåde og en påminnelse for et folk som tror.)
Hundrevis av vers, i en rekke suraher gjennom hele den mekkanske perioden, fokuserte på å bevise budskapet ved å vekke sinnet og gjøre det oppmerksom på sin Herre, og ved å betrakte bæreren av denne åpenbaringen som lederen for de som vandrer mot Gud og holder fast i Hans tau. De gikk utover de vantros forslag om at de skulle se et mirakuløst fysisk tegn.
Av denne grunn dvelte jeg ikke lenge ved hadithen om skisma, og jeg nektet på det sterkeste å knytte fremtiden til kallet til den eller til andre individuelle hadither som kolliderer med sterkere bevis. Jeg er ikke en innovatør i denne tilnærmingen, ettersom Abu Hanifa og Malik avviste hadither av denne typen som ble motsagt av sterkere bevis fra Koranen.
Vi benekter ikke mirakler som sådan, men vi diskuterer heller bevisene bak dem og veier hvert bevis mot et annet. Vår tro på mirakler er det som fikk oss muslimer til å tro på Jesu fødsel uten en far. Koranen er avgjørende i denne saken, og hvis Guds ord er bevist, har ingen noe å si.

Jeg har formidlet dere to meninger fra lærde fordi, etter mange av dere sin oppfatning, er de fleste av dere ikke overbevist av meningen til en uvitende mann som meg, som ikke ble uteksaminert fra Al-Azhar-universitetet.
Generelt diskuterte jeg emnet månens splittelse i detalj i kapittelet (Månens splittelse) på omtrent tjue sider, og jeg nevnte mange religiøse og vitenskapelige bevis som beviser at månens splittelse vil skje i fremtiden i løpet av en kommende budbringers tid, og jeg nevnte den vitenskapelige sammenhengen mellom månens splittelse og de viktigste tegnene i Time, og Gud vet best.