I dag dro jeg til det islamske forskningskomplekset og sjeikdommen Al-Azhar Al-Sharif og ga dem eksemplarer av boken min, De ventede brevene. Vedlagt boken min er et brev til sjeiken av Al-Azhar Al-Sharif, som lyder som følger:

Til Hans Eminens Storimamen, professor Dr. Ahmed El-Tayeb, Sheikh av Al-Azhar-moskeen
Hilsener
Jeg presenterer nå for dere en stor vitenskapelig og religiøs tillit og en personlig innsats som angår alle muslimer i øst og vest i verden. Det er min bok (De ventede brevene), som jeg håper dere vil lese og studere nøye og ikke felle noen forutfattede dommer om den før dere leser den og tar en avgjørelse om den.
Denne boken har forårsaket meg mye trøbbel på grunn av mitt arbeid med mange bevis fra Koranen og Sunnah om at vår Mester Muhammed, fred og velsignelser være med ham, ikke er sendebudenes segl, men snarere at vår Mester Muhammed, fred og velsignelser være med ham, kun er profetenes segl, og at den islamske shariaen er den endelige shariaen, i samsvar med Gud den allmektiges ord: «Muhammed er ikke far til noen av deres menn, men han er Guds sendebud og profetenes segl. Og Gud vet alltid alt» (40).
Ibn Kathir etablerte en berømt regel som er vidt spredt blant muslimske lærde, nemlig: «Hvert sendebud er en profet.» Denne er basert på hadithen: «Budskapet og profetskapet er over, så det er ingen sendebud eller profet etter meg.» I min bok har jeg bevist at denne hadithen ikke er mutawatir (sammenhengende) i betydning eller ordlyd, og ikke er autentisk. En av fortellerne av denne hadithen er Al-Mukhtar ibn Falful, som ble klassifisert av noen fremtredende lærde som sannferdig, men hadde vrangforestillinger. Andre sa at han er en av de kritikkverdige fortellerne, så hans hadithen bør ikke aksepteres, og det er ikke verdt å trekke en farlig konklusjon fra den om at profeten (Allahs fred og velsignelser være med ham) er sendebudenes segl. I min bok har jeg forklart forskjellen mellom en profet og et sendebud, og at det ikke er en betingelse at hvert sendebud er en profet, slik Allah den allmektige sa: «Og Vi sendte ikke noe sendebud eller profet før deg.» Dette verset er et klart bevis på at det bare finnes profeter og bare budbringere, og det er ikke en betingelse at et budbringer er en profet. Derfor er det ikke nødvendig at profetenes segl samtidig er budbringernes segl.
Det edle verset: «Hvordan kan de motta påminnelsen når det har kommet til dem et klart sendebud?» (13) Så vendte de seg bort fra ham og sa: «En gal lærer.» (14)» [Ad-Dukhan] tydeliggjør at vi venter på fremveksten av et nytt sendebud hvis oppgave ikke vil være å erstatte religionen islam med en annen religion, men snarere vil hans oppgave være å advare folk om røykens pine, som vil føre til at millioner av mennesker dør, slik jeg forklarte i boken min med mange bevis, inkludert den allmektiges ordtak: «Og Vi straffer aldri før Vi har sendt et sendebud.» Og til tross for at denne sendebuden vil være tydelig, vil folk anklage ham for galskap, og en av hovedgrunnene til denne anklagen er at han vil si at han er en sendebud fra Gud den allmektige, og det er naturlig at hvis denne sendebuden dukket opp i vår nåværende tid eller i våre barns eller barnebarns tid, vil muslimer anklage ham for galskap på grunn av troen som har vært godt forankret i deres sinn i århundrer om at vår Mester Muhammed, fred og velsignelser være med ham, er sendebudenes segl og ikke bare profetenes segl som nevnt i Koranen og Sunnah.
Millioner av muslimer vil dø mens de fornekter et sendebud fra Allah, Den allmektige, og de vil bære en svært tung byrde på dommedag som følge av dette. Den største byrden vil imidlertid bæres av de som utsteder fatwaer og innprenter i folks sinn en tro, uten bevis i Koranen eller Sunnah, om at vår Mester Muhammed, fred og velsignelser være med ham, er sendebudenes segl. Som et resultat vil synden til de som anklager det sendebudet bli plassert på syndeskalaen til den som utsteder en slik fatwa, selv om han blir begravet i sin grav hundrevis av år fra nå.
Jeg håper at du vil gjennomgå denne fatwaen før du gir den videre til våre barn og barnebarn, og før det er for sent. Gjennom min forskning mens jeg skrev boken, har jeg konkludert med at vi, og Gud vet best, står på terskelen til en ny budbringers fremvekst som vil advare folk om det første store tegnet på timen, som er straffen for den klare røyken. Vi håper at du vil studere denne boken nøye uten å legge forutinntatte meninger om den. Og åpne døren for uavhengig resonnement angående det som står i boken min, og ikke lukk den, for å lukke den vil føre til en stor katastrofe som vi, eller våre barn og barnebarn, vil være vitne til.
Jeg ber dere om å huske på våre barn og barnebarn når dere avgjør om boken min (De ventede brevene) er i samsvar med Koranen og Sunnah. Når det gjelder de lærdes enighet, erkjenner jeg at boken min motsier de muslimske lærdes enighet på grunn av deres tro på Ibn Kathirs styre. Jeg ber dere ikke om å ugyldiggjøre de muslimske lærdes enighet, men jeg ber dere om å plassere min ijtihad ved siden av ijtihaden til andre muslimske lærde, og om at min mening inkluderes blant de juridiske meningene som er anerkjent av Al-Azhar Al-Sharif, slik at vi ikke lukker døren for noen budbringer som Allah den allmektige vil sende til oss i fremtiden, slik det står i Koranen og Sunnah.
Vi ber Gud den allmektige om å vise oss sannheten som sannhet og gi oss evnen til å følge den, og om å vise oss løgn som løgn og gi oss evnen til å unngå den. Han er i stand til alt, og all ros tilkommer Gud, verdens Herre.
Forfatter av boken De ventede budskapene
Tamer Mohamed Samir Mohamed Badr