Jeg så at offiserene arresterte meg, og så tok de meg med til et torturrom. Jeg fant torturutstyr og verktøy, så jeg ba til Gud om å redde meg fra torturen. Jeg fant ut at offiserene som skulle torturere meg var de som hadde gått inn i torturrommet og blitt torturert. Så kom de ut av torturrommet og sto sammen med meg for å støtte meg. Så kom en gruppe offiserer, en av dem hadde en offiser med en automatrifle. Han pekte riflen mot meg og åpnet ild, men kulene spratt og spredte seg foran meg. Etter det begynte offiserene å støtte meg. En gruppe offiserer, som var mine tidligere kolleger på Militærhøyskolen, spurte meg: Hvor lenge har jeg vært i denne prøvelsen? Jeg sa til dem: Det har gått flere år, men nå er jeg i den siste eller nest siste fasen.

Det var et stort antall betjenter foran meg som støttet meg, og vi ventet på at en annen gruppe betjenter skulle komme og arrestere meg eller drepe meg. Jeg ropte Gud er stor, og betjentene bak meg ropte Gud er stor. Jeg ropte Gud er stor igjen med høyere stemme, og betjentene bak meg ropte Gud er stor med lav stemme. Jeg ropte Gud er stor en tredje gang med veldig høy stemme, og betjentene bak meg ropte Gud er stor med lav stemme fordi de var bekymret for hva som skulle komme.

Så kom tre biler med hærførere for å arrestere meg. De to første bilene fikk selskap av offiserene som støttet meg. En høytstående kommandant steg ut av den tredje bilen, gikk bort til meg og løftet hånden for å treffe meg i ansiktet. Hånden hans nådde ikke ansiktet mitt, så han klatret opp på taket av bilen sin og pekte maskingeværet mot meg. Han begynte å skrike rett i ansiktet mitt. En offiser fra mine støttespillere dukket opp foran meg for å ta imot kulene i stedet for meg, men jeg var redd for ham og dyttet ham til side. Jeg henvendte meg til den høytstående offiseren som pekte pistolen mot meg. Jeg minnet ham på den siste dagen og Guds straff, og jeg advarte ham mot å skyte, for til slutt ville det ikke skade meg i det hele tatt.

Tolkning av visjonen i denne videoen