Jeg nølte med å skrive denne visjonen fordi jeg nådde en tilstand av fortvilelse angående hæren, noe som får meg til å føle at målet om å frigjøre Al-Aqsa ikke er en av deres prioriteringer nå, men ære være Gud, som forandrer forholdene. Det er mulig at situasjonen vår i nær fremtid vil endre seg fra den ene ytterligheten til den andre, og denne visjonen inneholder kallet fra Gud den allmektige. Som jeg fortalte dere tidligere, er jeg interessert i å tolke enhver visjon som inneholder navnet til Gud den allmektige eller profeter, og jeg håper at denne visjonen ikke tolkes som at jeg lurer hæren til å vende tilbake til den, da jeg ikke søker det i det hele tatt.

Visjonen

Jeg var på et veldig stort torg fullt av egyptiske sivile på en dag kalt Marsjen for å frigjøre Al-Aqsa og for krigen. Jeg sto blant disse folkemengdene, litt bak på venstre side, iført sivile klær som dem. Jeg rykket frem i rekkene og prøvde å organisere rekkene deres, men de brydde seg ikke om meg eller så på meg. Det var TV-kanaler og mediepersonell som filmet disse store folkemengdene, så jeg begynte å oppfordre de sivile til at den som bærer et våpen skulle være fremst i rekkene, men jeg så ingen sivile med et våpen for å rykke frem.
Plutselig kom en gruppe fra den egyptiske hæren inn på plassen fra venstre side foran folkemengdene, bevæpnet og iført egyptisk kommandouniform med et samlet militært skritt. Jeg instruerte dem med et signal slik at de skulle endre retning for å møte Al-Aqsa. Samtidig begynte jeg å messere og si «Allah, Allah, Allah» slik at de skulle gjenta det for hvert militære skritt de tok fremover. De så faktisk på meg og messerte «Allah, Allah, Allah» for hvert skritt. Antallet kommandogrupper som kom inn på plassen økte inntil antallet ble veldig stort. Plassen ble fylt med hærstyrker foran og bak dem et veldig stort antall sivile.